Historien vår

1. Grimstad MSK har en lang historie bak seg, her har vi skrevet en historie i "korte" trekk for å fortelle om vårt arbeid. 

Speiderhistorien til det som nå heter Misjonskirken Norge begynte i Larvik i 1937. Flere andre steder fulgte etter. I starten liknet nok arbeidet mer på gutte- og jenteforeninger enn på speidertropper de fleste stedene i landet. Men noen plasser drev de med en del speideraktiviteter. Helt fra starten av ble det arrangert sommerleirer, og faktisk også vinterleir. Guttene og jentene ble den gangen ikke kalt speidere, med fakkelgutter og fakkeljenter.

I Grimstad vet vi at det eksisterte et fakkelarbeid for gutter i 1942. Det er derfor mulig å hevde at 1. Grimstad NMU har en historie som strekker seg over 75 år tilbake i tid. Arbeidet den gang ser imidlertid ikke ut til å ha vart mer enn et knapt år.

Vi vet også at det i noen år på 1950-tallet var fakkelarbeid i Grimstad. Men både i 1942 og på 1950-tallet er det nok mer gutteklubb og jenteforening enn speiderarbeid det er snakk om.

Så kommer vi fram til 1962. Misjonskirken i Grimstad hadde året før fått ny pastor. Oddbjørn Lønskog hette han, og 19. mai 1962 inviterte han til fakkelmøte for aller første gang. Fra da av har det vært drevet kontinuerlig speiderarbeid i Misjonskirken i Grimstad. Riktignok liknet vel heller ikke fakkelarbeidet i 1962 helt på det vi tenker på med speiderarbeid. Men det var likhetstrekk. De hadde et arbeidsprogram med enkelte speideraktiviteter, de hadde uniformer og de hadde sin egen «fakkellov». For øvrig ble jentene og guttene nå kalt «fakkelspeidere. I 1968 skjedde et nytt navnebytte, fra fakkelspeider til «NMU-speider». På slutten av 1960-tallet var det rundt 50 NMU-speidere i Grimstad misjonskirke, inkludert et småspeiderarbeid som hette «gnisten». Lønskog, som hadde vært hovedleder siden starten i 1962 hadde nå overlatt ansvaret til en del yngre ledere. I januar 1970 overtok Jan S. Jansen som hovedleder, og med han starter en ny tidsregning for speiderarbeidet i Misjonskirken. Et rent speiderprogram ble innført, mange nye ledere ble rekruttert og disse ble dyktiggjort gjennom kurs. Jan ble en sentral skikkelse også innenfor speiderarbeidet i Misjonskirken Norge. Han ble medlem både i landsstyret til NMU (Misjonskirken Ung) og i det nyopprettede korpsstyret til NMU-speiderne. Senere skulle mange andre fra speidergruppa i Grimstad følge etter Jan som medlemmer av de samme styrene. I 1974 valgte NMU-speiderne å melde seg inn i Norsk speidergutt-forbund og Norsk speiderpike-forbund. Dette betød at også speidergruppa i Misjonskirken i Grimstad nå ble en del av den internasjonale speiderbevegelsen. NMU-speiderne fulgte med over i Norges speiderforbund, da dette ble stiftet i 1978.

1970-årene ble begivenhetsrike år for 1. Grimstad NMU. Allerede i 1970 utkom først utgave av gruppens egen avis, «Månedens bjeff». Denne avisa ble utgitt i nesten 20 år framover.

I 1974 vant patruljen Rev patruljekonkurransen på korpsleiren ved Halden. Samme patrulje ble også den første som vant byløpet for alle kommunens speidere og den første patruljen fra 1. Grimstad NMU som vant kretsbannerkonkurransen, som er en konkurranse hvor alle patruljene i Aust-Agder kan delta. Fram til i dag har 1. Grimstad NMU stadig gjort seg bemerket både i patruljekonkurransen på korpsleirene, i det årlige byløpet og i kretsbannerkonkurransene, og er blitt den gruppen som har flest seiere i alle disse tre patruljekonkurransene de siste 40 årene.

Stadig flere fra gruppa fikk etter hvert ulike verv innen speiderbevegelsen, eller deltok som ledere på kurs og leirer. Finn Ivar Knudsen ble den første fra Grimstad som arbeidet som heltidsansatt speiderkonsulent i NMU. Også her skulle flere andre følge etter, nemlig Tore Larsen, Jarl Vidar Erichsen og Bente Skram. Finn fullførte for øvrig norsk speidings høyeste lederutdanning i 1977, Trekløver-Gilwell treningen. Han var bare den første av mange fra 1. Grimstad NMU som gjennomførte denne lederutdannelsen. På 1980-tallet var sannsynligvis 1. Grimstad NMU den speidergruppa i Norge med flest ledere med gjennomført Trekløver-Gilwelltrening.

På slutten av 1970-tallet ble det også dannet en egen patrulje for patruljeførerne og patruljeassistentene. Denne førerpatruljen skulle bli viktig for videre vekst. For først og fremst var 1970-årene preget av medlemsvekst, fra cirka 50 speidere i 1970 til 200 speidere i 1979.

1980-årene fortsatte der 1970-årene sluttet. 1. Grimstad NMU ble Norges største speidergruppe, med 3 småspeiderflokker, 6 speidertropper og hele 360 medlemmer. Dette skjedde mens Gjermund Igland var gruppeleder. Speidergruppa deltok på leirer i inn- og utland, og ledere fra gruppa var svært delaktige da det ble startet en egen sommerleir for patruljeførere, nemlig Falkeleiren. Aller viktigste mann her var nok Jarl Vidar Erichsen, som er en av to fra gruppa som både har vært speiderkonsulent og korpssjef. Den andre er Tore Larsen. For øvrig har også Kjetil Haugen og Roy Slettene vært korpssjefer.

En periode på 1980-tallet hadde gruppa også en heltidsansatt sekretær for å avlaste de frivillige lederne. Disse sekretærene var gjerne speidere som var ferdig med videregående skole og som stilte til fulltidstjeneste for speidergruppa i ett år mot en symbolsk betaling. Gjermund Igland var den første speidersekretæren i 1.Grimstad NMU, siden fulgte Kari Rasmussen, Kristin Lundemo, Espen Nystad, Anne Brit Eidsvåg og Karin Ulland.

Det var lenge ønske om å få et eget utfartssted, og også dette kom på plass på 1980-tallet. Da ble småbruket «Bjørkos» i Øvre Landvik kjøpt av gruppa for kr.100.000 pluss en dress til selger fra Jan Jansens klesbutikk på Oddensenteret. Bjørkos er siden blitt betydelig utbedret, og har vært åstedet for mange patruljeturer, førerhelger og kurs. Det er til og med arrangert en større speiderleir der, det skjedde i 1998. Og så er Bjørkos kjent for den årlige «Bjørkosdagen», som er blitt arrangert andre søndag i september nesten helt siden leirstedet ble kjøpt.

Allerede sommeren 1962 ble det invitert til sommerleir i Froland. Noen år etter deltok et titall fakkelspeidere på leir i Tveit ved Kristiansand. I starten var ikke speiderne våre med på leir hvert år, men siden 1967 har speidere fra gruppa deltatt på en ukes sommerleir hver eneste sommer. Enkelte speidere har deltatt på flere leirer samme år. I tillegg til den leiren gruppa har deltatt på, har noen reist på patruljeførerleir, arbeidsleir, landsleir eller verdensspeiderleir. Flere i gruppa har på denne måten deltatt på opptil 4 leirer samme sommer. Mange ledere fra gruppa har gjennom årene hatt oppgaver som leirsjefer, etatsjefer eller leirkomitemedlemmer. Den første leirsjefen fra gruppa på en større leir var Jan Jansen, som var leirsjef på den store korpsleiren på Marivoll i 1977. Men han er ikke alene. For eksempel var Roy Slettene leirsjef da de 5 speiderkorpsene i Norges speiderforbund bestemte seg for å holde felles korpsleir for første gang i 2016. På kommende sommers kretsleir er det Vivi Tønnesen som er leirsjef.

I 1975 dro gruppa på sin første leir utenlands, nemlig til Danmark. Flere leirer både i Danmark og Sverige skulle følge i årene framover. Gruppa var også representert med 4 deltakere på verdensspeiderleiren på Lillehamnmer samme år. Siden har speidere og ledere fra gruppa deltatt på flere verdensspeiderleirer, nemlig i Canada (1983), Australia (1987), England (2007), Sverige (2011) og Japan (2015). Sommeren 2019 drar 3 speidere fra gruppa til verdensspeiderleir i USA

Førerpatruljen dro i 1982 gjennom 6 land tll Storbritannia. Turen inkluderte et besøk på Brownsea Island, hvor den første speiderleiren ble holdt under ledelse av Robert Baden Powell sommeren 1907, altså 75 år tidligere. Det skulle bli flere slike førerpatruljeturer, både til England igjen og til Sveits, Nederland, Frankrike og Øst-Europa, blant annet.

I 1976 deltok gruppa med en kontingent speidere på speidergutt-forbundets landsleir på Åndalsnes. Siden da har vi vært med på de aller fleste av speiderforbundets landsleirer, enten med en representasjonstropp eller ved at dette har vært årets leirtilbud for alle speiderne. Særlig på 1980 tallet hadde landsleirene mange deltakere. På landsleiren på Skaugum utenfor Oslo i 1989 deltok hele 20.000 speidere. Sist det var landsleir, i 2017, dro en flokk fra 1. Grimstad MSK helt til Bodø på leir.

Gjennom 1980-årene bygde speiderne flere ganger store tårn på sommerleirene, der teltene ble plassert etasjevis oppover i byggverket. Slike konstruksjoner kalles «Teltoskap», og det eneste som blir brukt er stokker og tau. All bruk av spiker eller bolter er forbudt. Det aller største teltoskapet ble bygget til korpsleiren på Vegårshei i 1992. Det er nokså sannsynlig at dette teltoskapet er det største som noen gang er bygget i Norge. Sist gang det ble bygget et teltoskap er så sent som på den felles korpsleiren i 2016.

Fra 1990-årene begynte antall speidere å synke over hele landet. Denne utviklingen ble også følbar i Grimstad. Like fullt har 1. Grimstad NMU fortsatt med å være en aktiv og forholdsvis stor speidergruppe gjennom hele perioden fram til i dag. Gruppa gjør seg stadig positivt bemerket, slik det alt er beskrevet. Betegnelsen NMU ble forresten endret til MSK i 2008, fordi det skjedde et navnebytte i Det norske misjonsforbunds ungdom (NMU). Det nye navnet, MSK, betyr «Misjonskirkens speiderkorps».

Rundt år 2000 begynte Norges speiderforbund å arrangere et Norgesmesterskap i speiding. For å kunne delta her, må patruljene først gjennom en kvalifiserende runde på fylkesplan. Aust-Agder fylke kan sende 3 patruljer til NM, og patruljer fra 1. Grimstad MSK har så godt som hvert år kvalifisert seg med en eller flere patruljer. Konkurransen i NM er knallhard, og enkelte speidergrupper fokuserer nok mer på denne konkurransen enn 1. Grimstad NMU har gjort. Like fullt har patruljer fra gruppa nådd veldig gode resultater. Best så langt er patruljen Elg, som i 2019 kom på 2. plass blant godt og vel 100 patruljer fra hele landet.

De siste 20-årene har medlemstallet lagt nokså stabilt på +/- 100 medlemmer. Det har i hele perioden vært drevet et aktivt speiderarbeid, bygget på mange års kunnskap. Svært mange har fått varige og gode minner fra sine år i 1. Grimstad MSK. Det være seg fra patruljemøter, troppsmøter, turer, kurs eller leirer. Erfarne ledere har bidratt med sin kunnskap og sin tid. Blant de mest markante lederne fra 1990-årene og fram til i dag er Steinar Haugnes, Karin Haugnes, Vivi Håvik Tønnessen, Harald Berg og Roy Slettene. Hver for seg har disse rekord i antall år som ledere i gruppa, uansett tidsperiode. Alle de nevnte startet sin speiderkarriære i gruppe allerede på 1970-tallet.

Steinar er uten sammenlikning den som har lengst tjenestetid som gruppeleder (hovedleder), mens Karin i 2015 ble utnevnt til «årets ildsjel» i en landsomfattende konkurranse, arrangert av avisen Dagen. En viktig årsak til dette var hennes lange engasjement i speidergruppa.

Selv om medlemstallet i 1. Grimstad MSK er lavere i dag enn på 1980-tallet, tror vi fortsatt speiderideen har mye for seg. I speideren er alle velkommen, det er ikke et tilbud bare til jenter eller gutter med særlige ferdigheter. Speideren gir praktisk kunnskap om førstehjelp, knuter og tauverksarbeid, kart og kompass og mye annet. Og i en tid der mange bruker mye av fritiden sin på dataspill, kan speideren tilby opplevelser ute i naturen. Ikke minst gir speideren vennskap og ledertrening. Og så vil vi som speidere være åpen for Gud og hans ord, slik det heter i speiderloven vår. 

Følg oss på våre plattformer!